Series

“The New Force”: Netflix Explores the Story of Sweden’s First Female Police Officers in Its New Period Drama

A Changing of the Guard in 1950s Stockholm
Anna Green

Netflix is set to launch a landmark production in its Nordic content catalog: a period drama titled “The New Force.” Known as “Skiftet” in its native Sweden, the series is not just a new addition to the platform but represents its first foray into Swedish period drama, expanding its offerings beyond the acclaimed “Nordic Noir” genre.

The narrative, set in 1950s Sweden and explicitly “inspired by true events,” promises a deep dive into a crucial moment in the country’s social history. The central premise takes place in 1958 and follows a small group of women who become the first female police officers in Sweden to graduate and wear a uniform. Far from being an unreservedly celebrated achievement, their appointment throws them directly into the epicenter of the era’s crime and social unrest: the Klara police district in Stockholm, known for being the most troubled in the country.

The designation of this series as Netflix’s “first Swedish period drama” is a statement of intent. While the platform’s Nordic productions have garnered considerable international success with contemporary thrillers and teen dramas, this project signals a diversification into territory of greater historical and cultural prestige. By tackling a story of social significance in a period format, Netflix not only aims to capture a new audience but also to compete in the arena of productions that explore and reinterpret defining historical moments, thereby cementing its role as a producer of ambitious global content.

The Plot: The Internal Struggle in Stockholm’s Most Dangerous District

The narrative of “The New Force” plunges its protagonists into the Klara police district, an environment described as the most crime-ridden in late 1950s Sweden. This setting establishes an atmosphere of extreme professional pressure from the very beginning. However, the official synopsis quickly reveals that the series’ main conflict subverts the conventions of the police genre. The true antagonist is not the criminal underworld they patrol, but the deeply entrenched patriarchal system that rejects them.

The dramatic core of the series centers on the systemic resistance these pioneers face. The description of their struggle is visceral and multifaceted: they are ridiculed by the public, belittled by the media, and scorned by their colleagues. The plot moves away from a “case of the week” format to explore a deeper, more persistent conflict: the battle for legitimacy and respect in a professional world designed by and for men.

A particularly revealing detail from the synopsis crystallizes this struggle into a physical and personal metaphor: “the skirts they are forced to wear chafe their thighs like sandpaper.” This image evokes not only physical discomfort but the constant, painful friction against the social and professional norms that define their daily lives. The Klara district functions as a microcosm of the broader social tensions of the era, turning the story into a social drama with a police procedural backdrop. The central question driving the narrative is not who committed a crime, but whether these women can survive and succeed in the face of overwhelming hostility from a society not yet ready to see them as figures of authority. The true crimes investigated in “The New Force” are prejudice, misogyny, and institutionalized discrimination.

The Creative Team: The Talent Behind “The New Force”

The vision behind “The New Force” is in the hands of a creative team with a proven track record of creating authentic, character-driven dramas. The series was created by Patrik Ehrnst and Rojda Sekersöz, who have assembled a group of talents whose previous experience aligns directly with the project’s thematic ambitions.

Patrik Ehrnst takes on the role of head writer, leading a team that includes writers Elin Randin and Antonia Pyk. Randin’s professional bio highlights her passion for developing “emotionally authentic characters that challenge expectations,” an approach that is crucial for a story about women breaking barriers.

The direction is handled by a duo who share a cohesive vision. Rojda Sekersöz, credited as the “conceptual director,” directs the first three episodes, establishing the series’ stylistic and narrative foundations. Her involvement is particularly significant; Sekersöz is internationally recognized for directing the hit Netflix original series “Young Royals,” a drama acclaimed for its sensitive exploration of social pressure within rigid institutions. Additionally, her debut feature film, “Beyond Dreams,” won numerous accolades, including the prestigious Guldbagge Award for Newcomer of the Year, the highest honor in Swedish cinema.

The direction of episodes 4 through 6 is handled by Julia Lindström, whose prior work also includes directing on “Young Royals,” ensuring visual and thematic continuity. Lindström’s background in documentary film and her stated “passion for storytelling with authenticity” reinforce the project’s commitment to historical and emotional realism.

The choice of this creative team reveals a clear intention: to prioritize psychological depth and social authenticity over the tropes of a conventional police drama. By entrusting the project to the director of “Young Royals,” Netflix leverages a previously successful collaboration on a story with parallel themes of fighting against oppressive social structures. The combination of Sekersöz’s proven ability to connect with global audiences, Lindström’s eye for authenticity, and Randin’s focus on character complexity suggests that “The New Force” is designed to be a resonant and human drama. The series is produced by the Stockholm-based company Art & Bob.

A Cast of Familiar and Emerging Faces

“The New Force” is anchored by a cast that combines established Swedish talent with internationally recognized actresses, a casting strategy aimed at attracting both local and global audiences. The group of pioneering women is led by a trio of actresses with notable careers.

Josefin Asplund heads the cast, an actress with a significant presence outside of Sweden. International audiences will recognize her from her role as Astrid in the acclaimed History channel series “Vikings” and as Pernilla Blomkvist in David Fincher’s adaptation of “The Girl with the Dragon Tattoo.” Her work in the Swedish crime series “Top Dog” has also bolstered her profile. Her participation provides a familiar face for global audiences, serving as an entry point into the series.

Joining her is Agnes Rase (also credited as Agnes Westerlund Rase), known for her role in Ari Aster’s cult horror film “Midsommar,” and more recently in the fantasy series “Ronja the Robber’s Daughter.” Her part in such high-profile productions connects her with an international audience of cinephiles.

Rounding out the main trio is Malin Persson, an actress with an extensive and respected career in Swedish film and television, with credits in series like “The Restaurant” and “Riding in Darkness.” Of particular interest is her previous collaboration with director Rojda Sekersöz on the award-winning film “Beyond Dreams,” suggesting a strong professional relationship and a shared understanding of the director’s vision.

This casting approach is a calculated balancing act. The combination of a star with international credentials (Asplund), an actress from a global cult hit (Rase), and a veteran of the local industry (Persson) creates a bridge between different markets. It ensures the series has the weight and authenticity needed to resonate in Sweden while offering recognizable anchor points for audiences worldwide. The cast is completed by a large and experienced ensemble of supporting actors, including Christopher Wagelin, Hannes Fohlin, Rasmus Luthander, Jimmy Lindström, and Cilla Thorell, among others, indicating a rich and populated narrative world.

The Historical Context: The Reality of the 1958 Pioneers

The claim that “The New Force” is “inspired by true events” is grounded in a specific, documented moment in Swedish history. The series doesn’t merely use history as a backdrop but delves into a pivotal chapter in the country’s fight for gender equality.

The year 1958 was deliberately chosen because it marked the graduation of the first uniformed female police officers in Sweden, a milestone that was met with considerable controversy. It is crucial to distinguish this event from the earlier history of women in the Swedish police force. Although the first women, such as Agda Hallin, Maria Andersson, and Erica Ström, were employed by the Swedish Police Authority as early as 1908, their roles were very different. They were often trained nurses, assigned to social welfare tasks like caring for women and children, and they did not carry the uniform or the authority of their male counterparts.

The “shift” of 1958 represented a radical transformation: the visible integration of women into the ranks of patrol police, an act that was actively resisted by the police union at the time, which argued that the public needed to be able to identify an officer’s gender from a distance. The series’ plot meticulously reflects details of this historical reality. Records confirm that one of the first female officers to graduate in 1958, Monika Kvarngard, was assigned to “the worst district in Stockholm, Klarakvarteren,” the same high-pressure setting featured in the series. Similarly, the synopsis’s mention of mandatory skirts is historically accurate; the first uniformed women wore an outfit distinct from the men’s, reinforcing their “different” status within the force.

The show’s central theme—the struggle against a hostile, male-dominated professional environment—is validated by studies noting that policing has traditionally been a “male domain” and that, even in contemporary Sweden, “gender-related challenges persist.” By focusing on 1958, “The New Force” functions as a vehicle for historical excavation. It illuminates the critical difference between mere employment and full public representation. The uniform is not just a piece of clothing; it is a symbol of authority, and the fight for the right to wear it was a significant battle. The series, therefore, dramatizes the moment when female police officers moved out of support roles to occupy a visible place in the public sphere, with all the friction and conflict that entailed, presenting this story to a global audience that might otherwise be unaware of it.

“Skiftet”: The Meaning of the Original Title and Its Thematic Relevance

While the international titles “The New Force” and “La nueva brigada” are direct and evocative, the original Swedish title, “Skiftet,” offers a layer of thematic depth that serves as a key to understanding the heart of the series. The word “Skiftet” translates to English as “the shift,” “the change,” or “the transition.” Its usage in Swedish ranges from large-scale changes, like a “change of government” (regeringsskifte) or the “turn of the century” (sekelskifte), to the more mundane concept of a work “shift” (arbetsskift).

The title brilliantly encapsulates the various layers of transformation that the narrative explores. On its broadest level, “Skiftet” represents the monumental social shift of women entering one of the most traditionally masculine professions. On an institutional level, it refers to the change within the police force itself, which must adapt to the presence of a new kind of officer in its ranks. On a personal level, it alludes to the profound transformation the protagonists undergo as they face the challenges of their new roles. Finally, in its most literal sense, “Skiftet” refers to the daily work shift of a police officer, grounding the major social themes in the mundane and grueling reality of police work.

The choice of “Skiftet” is, in essence, a thematic manifesto. Unlike its translations, which focus on the idea of a “new” force, the original title places the emphasis on the process of change—a process that is often difficult, contentious, and gradual. It informs the audience from the outset that the story will not be about the stability of law and order, but about the instability, friction, and upheaval that inevitably accompany progress. It is a story about the very nature of change.

Premiere and Availability

The series will be launched globally, ensuring that this Swedish story reaches a worldwide audience through the Netflix streaming platform. “The New Force” is set to premiere on Netflix on October 3, 2025.

Netflix

Discussion

There are 0 comments.

```
Serie

«Hjem»: Netflix utforsker historien om Sveriges første kvinnelige politibetjenter i sitt nye kostymedrama

Et vaktskifte i 1950-tallets Stockholm
Anna Green

Netflix forbereder lanseringen av en produksjon som markerer en milepæl i deres nordiske innholdskatalog: et kostymedrama med tittelen «Hjem». Serien, kjent internasjonalt som «The New Force» og i sitt hjemland Sverige som «Skiftet», er ikke bare et nytt tilskudd til plattformen, men representerer deres første satsing på svensk kostymedrama, og utvider dermed tilbudet utover den anerkjente «Nordic Noir»-sjangeren.

Fortellingen, som er satt til 1950-tallets Sverige og uttrykkelig «inspirert av virkelige hendelser», lover et dypdykk i et avgjørende øyeblikk i landets sosialhistorie. Handlingen finner sted i 1958 og følger en liten gruppe kvinner som blir de første politikvinnene i Sverige til å uteksamineres og bære uniform. Langt fra å være en udelt feiret prestasjon, kaster ansettelsen dem rett inn i sentrum for datidens kriminalitet og sosiale uro: politidistriktet Klara i Stockholm, kjent for å være landets mest konfliktfylte.

At serien blir omtalt som Netflix’ «første svenske kostymedrama» er en viljeserklæring. Mens plattformens nordiske produksjoner har oppnådd betydelig internasjonal suksess med moderne thrillere og ungdomsdramaer, signaliserer dette prosjektet en diversifisering mot et territorium med større historisk og kulturell prestisje. Ved å ta for seg en historie med sosial tyngde i et tidstypisk format, har Netflix ikke bare som mål å fange et nytt publikum, men også å konkurrere på arenaen for produksjoner som utforsker og tolker definerende historiske øyeblikk, og dermed befeste sin rolle som en produsent av ambisiøst globalt innhold.

Handlingen: Den interne kampen i Stockholms farligste distrikt

Fortellingen i «Hjem» plasserer sine hovedpersoner i politidistriktet Klara, et miljø beskrevet som det mest kriminalitetsherjede i Sverige på slutten av 1950-tallet. Dette bakteppet etablerer fra første øyeblikk en atmosfære av ekstremt profesjonelt press. Den offisielle synopsisen avslører imidlertid raskt at seriens hovedkonflikt undergraver konvensjonene i politisjangeren. Den virkelige antagonisten er ikke den kriminelle underverdenen de patruljerer, men det dypt forankrede patriarkalske systemet som avviser dem.

Seriens dramatiske kjerne sentrerer seg om den systematiske motstanden disse pionerene møter. Beskrivelsen av deres kamp er slående og mangefasettert: de blir latterliggjort av publikum, nedvurdert av media og foraktet av sine kolleger. Handlingen beveger seg bort fra et «ukens sak»-format for å utforske en dypere og mer vedvarende konflikt: kampen for legitimitet og respekt i en profesjonell verden designet av og for menn.

En spesielt avslørende detalj fra synopsisen krystalliserer denne kampen i en fysisk og personlig metafor: «skjørtene de er tvunget til å bære, gnisser mot lårene som sandpapir». Dette bildet fremkaller ikke bare fysisk ubehag, men den konstante og smertefulle friksjonen mot de sosiale og profesjonelle normene som definerer deres hverdag. Klara-distriktet fungerer som et mikrokosmos av de bredere sosiale spenningene i tiden, og gjør historien om til et sosialt drama med en politietterforskning som bakteppe. Det sentrale spørsmålet som driver fortellingen er ikke hvem som begikk en forbrytelse, men om disse kvinnene kan overleve og lykkes i møte med den overveldende fiendtligheten fra et samfunn som ennå ikke er klar for å se dem som autoritetsfigurer. De virkelige forbrytelsene som etterforskes i «Hjem» er fordommer, kvinnehat og institusjonalisert diskriminering.

Det kreative teamet: Talentet bak «Hjem»

Visjonen bak «Hjem» er i hendene på et kreativt team med en dokumentert historie for å skape autentiske og karakterdrevne dramaer. Serien er skapt av Patrik Ehrnst og Rojda Sekersöz, som har samlet en gruppe talenter hvis tidligere erfaringer er i tråd med prosjektets tematiske ambisjoner.

Patrik Ehrnst har rollen som hovedforfatter og leder et team som inkluderer forfatterne Elin Randin og Antonia Pyk. Regien håndteres av en duo som deler en sammenhengende visjon. Rojda Sekersöz, kreditert som «konseptuell regissør», regisserer de tre første episodene og legger dermed det stilistiske og narrative grunnlaget for serien. Hennes deltakelse er spesielt betydningsfull; Sekersöz er internasjonalt anerkjent for å ha regissert den populære Netflix-originalserien «Young Royals». I tillegg vant hennes debutfilm, «Beyond Dreams», en rekke priser, inkludert den prestisjetunge Guldbagge-prisen for Årets nykommer, den høyeste utmerkelsen i svensk film.

Regien av episodene 4 til 6 er håndtert av Julia Lindström, hvis tidligere arbeid også inkluderer regi på «Young Royals», noe som sikrer visuell og tematisk kontinuitet. Serien er produsert av det Stockholm-baserte selskapet Art & Bob.

En rollebesetning med kjente og nye fjes

«Hjem» er forankret av en rollebesetning som kombinerer etablerte svenske talenter med internasjonalt anerkjente skuespillerinner. Gruppen av banebrytende kvinner ledes av en trio av skuespillerinner med bemerkelsesverdige karrierer.

Josefin Asplund leder an, en skuespillerinne med en betydelig tilstedeværelse utenfor Sverige. Internasjonalt publikum vil kjenne henne igjen fra rollen som Astrid i den anerkjente History-serien «Vikings» og som Pernilla Blomkvist i David Finchers adapsjon av «The Girl with the Dragon Tattoo». Hennes arbeid i den svenske krimserien «Top Dog» har også styrket profilen hennes.

Ved hennes side finner vi Agnes Rase (også kreditert som Agnes Westerlund Rase), kjent for sin deltakelse i Ari Asters kult-skrekkfilm «Midsommar» og nylig i fantasyserien «Ronja Røverdatter».

Trioen fullføres av Malin Persson, en skuespillerinne med en lang og respektert karriere i svensk film og TV, med roller i serier som «Vår tid er nå» og «Riding in Darkness». Av spesiell interesse er hennes tidligere samarbeid med regissør Rojda Sekersöz på den prisbelønte filmen «Beyond Dreams».

Rollebesetningen kompletteres av et bredt og erfarent ensemble av birolleskuespillere, inkludert Christopher Wagelin, Hannes Fohlin, Rasmus Luthander, Jimmy Lindström og Cilla Thorell.

Den historiske konteksten: Virkeligheten for pionerene i 1958

Påstanden om at «Hjem» er «inspirert av virkelige hendelser» er forankret i et spesifikt og dokumentert øyeblikk i svensk historie. Året 1958 ble bevisst valgt fordi det markerte uteksamineringen av de første uniformerte politikvinnene i Sverige, en milepæl som ble møtt med betydelig kontrovers.

Det er avgjørende å skille denne hendelsen fra den tidligere historien om kvinner i det svenske politiet. Selv om de første kvinnene ble ansatt av den svenske politimyndigheten så tidlig som i 1908, var deres roller svært forskjellige. De var ofte utdannede sykepleiere, tildelt sosiale velferdsoppgaver som å ta vare på kvinner og barn, og de bar verken uniform eller hadde autoriteten til sine mannlige kolleger.

«Skiftet» i 1958 representerte en radikal forandring: den synlige integreringen av kvinner i patruljerende politistyrker. Arkiver bekrefter at en av de første kvinnelige betjentene som ble uteksaminert i 1958, Monika Kvarngard, ble tildelt «Stockholms verste distrikt, Klarakvarteren», det samme høytrykksmiljøet som presenteres i serien. På samme måte er omtalen av de obligatoriske skjørtene historisk korrekt.

«Skiftet»: Betydningen av originaltittelen og dens tematiske relevans

Mens de internasjonale titlene «The New Force» og «La nueva brigada» er direkte og stemningsfulle, tilbyr den svenske originaltittelen, «Skiftet», et lag av tematisk dybde som fungerer som en nøkkel til å forstå seriens kjerne. Ordet «Skiftet» kan oversettes til norsk som «skiftet», «endringen» eller «overgangen». Bruken på svensk spenner fra store endringer, som et «regeringsskifte» eller «sekelskifte», til det mer hverdagslige konseptet om et arbeidsskift.

Tittelen innkapsler på en glimrende måte de ulike lagene av transformasjon som fortellingen utforsker. På det bredeste nivået representerer «Skiftet» den monumentale sosiale endringen ved at kvinner trer inn i en av de mest tradisjonelt mannsdominerte yrkene. På et institusjonelt nivå refererer det til endringen innenfor politistyrken selv. På et personlig nivå henspiller det på den dype forvandlingen hovedpersonene gjennomgår. Til slutt, i sin mest bokstavelige forstand, refererer «Skiftet» til den daglige arbeidsvakten til en politibetjent, og forankrer de store sosiale temaene i den slitsomme hverdagen i politiarbeidet.

Premiere og tilgjengelighet

Serien vil bli lansert globalt, noe som sikrer at denne svenske historien når et verdensomspennende publikum gjennom strømmeplattformen Netflix. Serien «Hjem» har premiere på Netflix 3. oktober 2025.

Discussion

There are 0 comments.

```
Serie

”Skiftet”: Netflix utforskar historien om Sveriges första kvinnliga poliser i sitt nya kostymdrama

Ett skifte i gardet i 50-talets Stockholm
Anna Green

Netflix förbereder lanseringen av en produktion som utgör en milstolpe i dess katalog av nordiskt innehåll: ett kostymdrama med titeln ”Skiftet”. Serien, som internationellt är känd som ”The New Force”, är inte bara ett nytt tillskott till plattformen, utan representerar dess första satsning på svenskt kostymdrama och breddar därmed utbudet bortom den hyllade genren ”Nordic Noir”.

Berättelsen, som utspelar sig i 1950-talets Sverige och uttryckligen är ”inspirerad av verkliga händelser”, utlovar en djupdykning i ett avgörande ögonblick i landets sociala historia. Handlingen är förlagd till år 1958 och följer en liten grupp kvinnor som blir de första kvinnliga poliserna i Sverige att ta examen och bära uniform. Långt ifrån att vara en odelat hyllad bedrift, kastar deras utnämning dem rakt in i epicentrum för den tidens brottslighet och sociala oordning: polisdistriktet Klara i Stockholm, känt för att vara landets mest problemfyllda.

Att serien utses till Netflix ”första svenska kostymdrama” är en avsiktsförklaring. Medan plattformens nordiska produktioner har skördat betydande internationella framgångar med samtida thrillers och ungdomsdramer, signalerar detta projekt en diversifiering mot ett område med större historisk och kulturell prestige. Genom att ta sig an en historia av social betydelse i ett tidstypiskt format, siktar Netflix inte bara på att fånga en ny publik, utan också på att konkurrera på arenan för produktioner som utforskar och omtolkar avgörande historiska ögonblick, och befäster därmed sin roll som en producent av ambitiöst globalt innehåll.

Handlingen: Den interna kampen i Stockholms farligaste distrikt

Handlingen i ”Skiftet” försätter sina huvudpersoner i polisdistriktet Klara, en miljö som beskrivs som den mest brottsdrabbade i slutet av 1950-talets Sverige. Denna miljö etablerar från första stund en atmosfär av extrem yrkesmässig press. Den officiella synopsisen avslöjar dock snabbt att seriens huvudkonflikt underminerar polisgenrens konventioner. Den verkliga motståndaren är inte den kriminella undre världen de patrullerar, utan det djupt rotade patriarkala system som avvisar dem.

Seriens dramatiska kärna är det systematiska motstånd som dessa pionjärer möter. Beskrivningen av deras kamp är påtaglig och mångfacetterad: de förlöjligas av allmänheten, nedvärderas av medierna och föraktas av sina kollegor. Handlingen rör sig bort från ett ”veckans fall”-format för att utforska en djupare och mer ihållande konflikt: kampen för legitimitet och respekt i en yrkesvärld utformad av och för män.

En särskilt avslöjande detalj i synopsisen kristalliserar denna kamp i en fysisk och personlig metafor: ”kjolarna de tvingas bära skaver mot deras lår som sandpapper”. Denna bild framkallar inte bara ett fysiskt obehag, utan den ständiga och smärtsamma friktionen mot de sociala och yrkesmässiga normer som definierar deras vardag. Klarakvarteren fungerar som ett mikrokosmos av tidens bredare sociala spänningar och förvandlar historien till ett socialt drama med en polisutredning som bakgrund. Den centrala frågan som driver berättelsen är inte vem som har begått ett brott, utan om dessa kvinnor kan överleva och lyckas inför den överväldigande fientligheten från ett samhälle som ännu inte är redo att se dem som auktoritetsfigurer. De verkliga brott som utreds i ”Skiftet” är fördomar, kvinnohat och institutionaliserad diskriminering.

Det kreativa teamet: Talangen bakom ”Skiftet”

Visionen bakom ”Skiftet” ligger i händerna på ett kreativt team med bevisad förmåga att skapa autentiska och karaktärsdrivna dramer. Serien är skapad av Patrik Ehrnst och Rojda Sekersöz, som har samlat en grupp talanger vars tidigare erfarenheter stämmer väl överens med projektets tematiska ambitioner.

Patrik Ehrnst axlar rollen som huvudförfattare och leder ett team som inkluderar författarna Elin Randin och Antonia Pyk. Randins yrkesbiografi belyser hennes passion för att utveckla ”emotionellt autentiska karaktärer som utmanar förväntningar”, ett förhållningssätt som är avgörande för en berättelse om kvinnor som bryter barriärer.

Regin hanteras av en duo som delar en sammanhållen vision. Rojda Sekersöz, krediterad som ”konceptuell regissör”, regisserar de tre första avsnitten och lägger därmed den stilistiska och narrativa grunden för serien. Hennes medverkan är särskilt betydelsefull; Sekersöz är internationellt erkänd för att ha regisserat Netflix framgångsrika originalserie ”Young Royals”, ett drama hyllat för sin känsliga skildring av social press inom stela institutioner. Dessutom belönades hennes debutlångfilm, ”Dröm vidare”, med flera utmärkelser, inklusive den prestigefyllda Guldbaggen för Årets nykomling.

Regin för avsnitt 4 till 6 står Julia Lindström för, vars tidigare arbete också inkluderar regi på ”Young Royals”, vilket garanterar en visuell och tematisk kontinuitet. Lindströms bakgrund inom dokumentärfilm och hennes uttalade ”passion för berättande med autenticitet” förstärker projektets engagemang för historisk och känslomässig realism.

Valet av detta kreativa team avslöjar en tydlig avsikt: att prioritera psykologiskt djup och social autenticitet framför troperna i ett konventionellt polisdrama. Genom att anförtro projektet till regissören för ”Young Royals” drar Netflix nytta av ett tidigare framgångsrikt samarbete kring en berättelse med parallella teman om kamp mot förtryckande sociala strukturer. Kombinationen av Sekersöz bevisade förmåga att nå en global publik, Lindströms öga för autenticitet och Randins fokus på karaktärers komplexitet tyder på att ”Skiftet” är utformat för att vara ett mänskligt och drabbande drama. Produktionen sköts av det Stockholmsbaserade bolaget Art & Bob.

En rollista med välkända och nya ansikten

”Skiftet” förankras av en rollista som kombinerar etablerad svensk talang med internationellt erkända skådespelerskor, en castingstrategi som syftar till att locka både en lokal och en global publik. Gruppen av banbrytande kvinnor leds av en trio skådespelerskor med anmärkningsvärda karriärer.

Josefin Asplund toppar rollistan, en skådespelerska med en betydande närvaro utanför Sverige. Den internationella publiken kommer att känna igen henne från hennes roll som Astrid i den hyllade History Channel-serien ”Vikings” och som Pernilla Blomkvist i David Finchers filmatisering av ”The Girl with the Dragon Tattoo”. Hennes arbete i den svenska kriminalserien ”Top Dog” har också stärkt hennes profil. Hennes medverkan ger ett välkänt ansikte för den globala publiken och fungerar som en ingång till serien.

Vid hennes sida finns Agnes Rase (även krediterad som Agnes Westerlund Rase), känd för sin medverkan i Ari Asters kultförklarade skräckfilm ”Midsommar” och mer nyligen i fantasyserien ”Ronja Rövardotter”. Hennes roll i sådana uppmärksammade produktioner kopplar henne till en internationell publik av filmälskare.

Huvudtrion kompletteras av Malin Persson, en skådespelerska med en lång och respekterad karriär inom svensk film och tv, med roller i serier som ”Vår tid är nu” och ”Nattryttarna”. Särskilt intressant är hennes tidigare samarbete med regissören Rojda Sekersöz i den prisbelönta filmen ”Dröm vidare”, vilket tyder på en stark yrkesrelation och en gemensam förståelse för regissörens vision.

Denna castingstrategi är en medveten balansgång. Kombinationen av en stjärna med internationella meriter (Asplund), en skådespelerska från en global kultsuccé (Rase) och en veteran från den lokala branschen (Persson) skapar en bro mellan olika marknader. Det säkerställer att serien har den tyngd och autenticitet som krävs för att få genomslag i Sverige, samtidigt som den erbjuder igenkännbara ankarpunkter för publik över hela världen. Rollbesättningen kompletteras av en bred och erfaren ensemble av birollsinnehavare, inklusive Christopher Wagelin, Hannes Fohlin, Rasmus Luthander, Jimmy Lindström och Cilla Thorell, bland andra, vilket indikerar en rik och befolkad berättarvärld.

Den historiska kontexten: Verkligheten för pionjärerna från 1958

Påståendet att ”Skiftet” är ”inspirerat av verkliga händelser” grundar sig i ett specifikt och dokumenterat ögonblick i svensk historia. Serien använder inte bara historien som en kuliss, utan dyker ner i ett grundläggande kapitel i kampen för jämställdhet i landet.

Året 1958 valdes medvetet eftersom det markerade examen för de första uniformerade kvinnliga poliserna i Sverige, en milstolpe som möttes av betydande kontroverser. Det är avgörande att skilja denna händelse från den tidigare historien om kvinnor inom den svenska polisen. Även om de första kvinnorna, som Agda Hallin, Maria Andersson och Erica Ström, anställdes av polismyndigheten redan 1908, var deras roller mycket annorlunda. De var ofta utbildade sjuksköterskor, tilldelade sociala välfärdsuppgifter som att ta hand om kvinnor och barn, och de bar varken uniformen eller hade samma befogenheter som sina manliga motsvarigheter.

”Skiftet” 1958 representerade en radikal omvandling: den synliga integrationen av kvinnor i patrullerande polis led, en handling som aktivt motarbetades av dåtidens polisfack, som argumenterade att allmänheten behövde kunna identifiera en polismans kön på avstånd. Seriens handling återspeglar noggrant detaljer från denna historiska verklighet. Arkiv bekräftar att en av de första kvinnliga poliserna som examinerades 1958, Monika Kvarngard, placerades i ”Stockholms värsta distrikt, Klarakvarteren”, samma högtrycksmiljö som presenteras i serien. Likaså är omnämnandet i synopsisen av de obligatoriska kjolarna historiskt korrekt; de första uniformerade kvinnorna bar en klädsel som skilde sig från männens, vilket förstärkte deras status som ”annorlunda” inom kåren.

Seriens centrala tema, kampen mot en fientlig och mansdominerad yrkesmiljö, bekräftas av studier som påpekar att polisen traditionellt har varit en ”manlig domän” och att, även i dagens Sverige, ”kvarstår utmaningar relaterade till kön”. Genom att fokusera på 1958 fungerar ”Skiftet” som ett verktyg för historisk utgrävning. Den belyser den kritiska skillnaden mellan enbart anställning och full offentlig representation. Uniformen är inte bara ett klädesplagg; den är en symbol för auktoritet, och kampen för rätten att bära den var en betydande strid. Serien dramatiserar därmed ögonblicket då kvinnliga poliser lämnade stödroller för att inta en synlig plats i det offentliga rummet, med all den friktion och konflikt det medförde, och presenterar denna historia för en global publik som annars kanske inte skulle känna till den.

”Skiftet”: Originaltitelns betydelse och dess tematiska relevans

Medan de internationella titlarna ”The New Force” och ”La nueva brigada” är direkta och suggestiva, erbjuder den svenska originaltiteln, ”Skiftet”, ett tematiskt djup som fungerar som en nyckel till att förstå seriens hjärta. Ordet ”Skiftet” har flera betydelser som spänner från storskaliga förändringar, som ett ”regeringsskifte” eller ”sekelskifte”, till det mer vardagliga begreppet ett ”arbetsskift”.

Titeln kapslar på ett briljant sätt in de olika lager av omvandling som berättelsen utforskar. På den bredaste nivån representerar ”Skiftet” den monumentala sociala förändringen när kvinnor tar steget in i ett av de mest traditionellt manliga yrkena. På en institutionell nivå hänvisar det till förändringen inom själva poliskåren, som måste anpassa sig till närvaron av en ny typ av polis i sina led. På ett personligt plan anspelar det på den djupa förvandling som huvudpersonerna genomgår när de möter utmaningarna i sina nya roller. Slutligen, i sin mest bokstavliga bemärkelse, syftar ”Skiftet” på en polismans dagliga arbetspass, och förankrar de stora sociala teman i den vardagliga och ansträngande verkligheten i polisarbete.

Valet av ”Skiftet” är i grunden ett tematiskt manifest. Till skillnad från dess översättningar, som fokuserar på idén om en ”ny” kår, lägger originaltiteln tonvikten på processen av förändring – en process som ofta är svår, konfliktfylld och gradvis. Den informerar publiken från början att historien inte kommer att handla om stabiliteten i lag och ordning, utan om den instabilitet, friktion och turbulens som oundvikligen följer med framsteg. Det är en historia om själva naturen av förändring.

Premiär och tillgänglighet

Serien kommer att lanseras globalt, vilket säkerställer att denna svenska historia når en världsomspännande publik via streamingplattformen Netflix. Serien ”Skiftet” har premiär på Netflix den 3 oktober 2025.

Discussion

There are 0 comments.

```